Biosphere

Geir Jenssen har vært en viktig del av norsk musikk internasjonalt siden sent på åttitallet. På tross av at mange i dag vet hvem han er, og kanskje har hørt noe av den lett gjenkjennelige arktiske ambientstilen han har laget for seg selv oppe i Tromsø, er ikke mange klar over hvor stor skygge han kaster fra nord for polarsirkelen.

Først når karrieren hans blir satt i perspektiv kan vi få et inntrykk av hvor vellykket han har spredt musikken på tvers av grupper. Noen av de som kanskje kjenner igjen navnet husker han fra Bel Canto med Anneli Drecker, og da Levis brukte musikken hans for promotering i ’95.

Kanskje var de av de få entusiastene som levde livet sitt på Internett på nittitallet; demo-miljøene og hackerne, som ofte delte ambient- og housemusikk med hverandre. Andre igjen hørte musikken gjennom kunst eller museumsinstallasjoner rundt omkring i Norge – uten å vite det. Biosphere har også turnert regelmessig siden nittitallet, og bygd seg opp en lojal mengde fans.

Til sammen utgjør dette en vanvittig mengde lyttere, både aktive og passive, som Biosphere lett kunne dratt sammen ved å promotere seg selv og musikken mer aggressivt. Det har han derimot konsekvent alltid vært fullstendig i mot. Han betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, og fortsetter å dukke opp her og der for nye grupper mennesker.