Minimalisme

Minimalisme er en eksperimental gren av musikk fra New York på 60-tallet. Det er lett å forestille seg at dette begrepet blir brukt til å beskrive musikk som har færrest mulig elementer. Minimalisme har riktig nok mye innflytelse fra Saties sparsommelige «musisque d’ameublement», men overrasker ofte mange med sitt ofte maksimale lydbilde.

Minimalisme oppstod som en bevegelse vekk fra musikkens rolle som formidler av temaer og idéer utenfor musikken i seg selv. Fokuset for minimalistiske komponister ligger i den musikalske prosessen, uttrykt fra repetisjon til åpen linearitet, og ved bruk av en minimal mengde noter, forandringer eller passasjer, for eksempel.

Komponister som Philip Glass og Terry Riley oppnår sin minimalisme ved å repetere passasjer mekanisk, for så å legge til eller trekke fra noter. Andre fra den originale gruppa komponister, som Charlemagne Palestine og Steve Reich bruker en mindre mekanisk rytme med like stort fokus på repetisjon. Reich utviklet seg innen bruk av fasen mellom to veldig like rytmer, først ved å spille av kassettspillere, den ene raskere enn den andre, så ved bruk av piano og perkusjon i lange stykker der minimale forandringer i kontrapunktisk materiale var i fokus. Et godt eksempel på dette er «Music for 18 Musicians».