En av de mest gjenkjennbare og langvarige sjangrene for klubber, både undergrunn og mainstream, oppstod på den første halvdelen av åttitallet hos kreative DJer og radioverter i Chicago. Dansbar musikk i en 4/4 rytme fra varierte discosjangere og tidlig elektronisk pop ble ofte redigert av disse, og nye elementer lagt til fra de forskjellige trommemaskinene og synthene som ble gjort allment tilgjengelig på den tiden. Etter hvert bevegde fenomenet seg inn i original musikk, og sjangeren oppstod. Housemusikkens repeterende og modulære konstruksjon gjorde den utrolig populær for DJer, som kunne forlenge, forkorte og sette sammen egne versjoner live for å tilpasse seg dansegulvet. Denne måten å konstruere sanger på, der forskjellige elementer kan legges til og trekkes fra, spores ofte direkte til teknikker de tidlige House dj’ene utviklet for bruk i klubber. I seg selv oppstod teknikken i dubstudioene på Jamaica, der forskjellige spor fra en mastertape fikk samme behandling. House tok teknikken videre ved å bruke sequencere i form av de nye synthene. Dette var tilsvarende å gjøre det dubartistene gjorde med livemusikere istedenfor en ferdig tatt opp mastertape og ha mulighet til å kontrollere musikerne kontinuerlig. Det best fra både kreativ bruk av studio og livemusikk i en og samme pakke, med andre ord.