Rhythm & Blues har gått gjennom så mange forskjellige definisjoner siden sin opprinnelse, at de fleste som hører betegnelsen i moderne tid kun er vant til at det betyr sang akkompagnert av en form for løst urbantlydende rytmisk element. Det er i og for seg helt riktig, selv om det høres ganske diffust ut. Begrepet oppstod på 1940-tallet som en betegnelse for jazzmusikk som hadde en mer definert og hardere rytme det var lettere å danse til.Ti år senere ble det brukt igjen for å markere de harde og definerte sangene innen rock, gospel og soul, gjerne for å markere at sangene var egnet til dansegulvet. Det går også an å spore opp helt klare afroamerikanske elementer i musikk som får denne betegnelsen. Referansen viser som regel mer til musikkens opphav enn artistens kulturelle tilhørighet, men du hører fremdeles ikke ofte Bob Dylans første elektriske album betegnet som R&B.Moderne R&B er ofte en blanding av sang inspirert av jazz og soul, men musikken i seg selv med mye til felles med hiphop. Denne blandingen ble først populær på åttitallet og har holdt seg i regelmessig posisjon i topplistene siden den gangen, fra Michael Jackson og Whitney Houston til nyere artister som Alicia Keys, Justin Bieber og Usher.