Der andre svartmetallband holdt seg furtent og konsekvent innenfor rammene de hadde bygd seg i Norge med sin unike svartmetallstil, fant andre band ut at et åpent sinn til hva det gikk an å uttrykke seg med kunne være like mørkt og dystert som overvrengte gitarer. Etter Ulvers første rene svartmetallutgivelser, tok de inn Tomas Ylwizaker og ga ut et forvirrende men anerkjent album. Det er vanskelig å sette sjangerbetegnelse på albumets blanding av housebeats, poesi, støy, metall og ambient. Dette fokuset på rene uttrykk framfor sjangerkonvensjon har vært det sterkeste kjennetegnet til Ulver siden den gang, og utrolig nok er dette ofte nok til å kjenne igjen et stykke Ulvermusikk.Utover 2000-tallet har Ulver finpusset uttrykket sitt til noe som greier å være gjenkjennbart og overraskende fra utgivelse til utgivelse, og de har ikke kun holdt seg til vanlige musikkutgivelser heller. Blant annet har de arbeidet med filmmusikk, bearbeidet andres sanger til det ugjenkjennelige på sitt coveralbum og samarbeidet med orkestre og andre like eksperimentale musikere.I de siste åra har de fått mest oppmerksomhet for Messe I.X-VI.X, en kommisjon fra Tromsø Kulturhus og den Nordnorske Operaen til å lage en messe, og for komposisjonen til teateroppsetningen Demoner som gikk på Nasjonalteateret i 2014.